En kamp mot demoner
av Kjell-Vidar Åhman Teig
Sølv til En kamp mot demoner i Indiebokprisen 2023!
«Juryen i skjønnlitteratur, som besto av Myriam Bjerkli, Tor Åge Bringsværd og Ingvild C. Herzog, understreker at det var jevnt i teten. Valget sto til slutt mellom to nokså ulike bøker. Det lille vi vet om mamma er en sår, varm og fascinerende historie fra en fremmed kultur, skrevet med et sårt og strålende språk, en gjennomført vakker design.
En kamp mot demoner av Kjell-Vidar Åhman Teig er en gnistrende god oppvekstroman, røft fortalt og stappfull av tidsriktige detaljer. Den hadde nok noen strukturelle utfordringer, men scoret til gjengjeld høyt på originalitet og sjarm. Å sammenligne og bedømme to så forskjellige bøker – som begge hadde store kvaliteter – gjorde det vanskelig å bestemme kun en vinner. Etter lengre diskusjoner, falt vi likevel ned på den ene som best fylte alle de fem kriteriene vi skulle dømme etter», sier juryen.»
Bokkjellden.com: 🎪🎪🎪🎪🎪/5
«Dette var litt av en reise av en bok! Teig gir oss en psykologisk og grøssende historie, og det er vanskelig å skille mellom drømmer og virkelighet. Her er det indre og ytre demoner som lusker i skyggene. I tillegg så skjer det uventede hendelser til stadighet.»
Bokblogger.com, Kjell Magne Gjøsæter
«Når boka er ferdiglest, så kan eg ikkje anna enn å applaudere dette litt vågale oppsettet. Det er originalt, men det fungerer heilt utmerket! Det er gjennomtenkt og mesterlig utført.»
«Selv om det er en grøsser, er den så mye mer enn det. Dette er en bok om familie, oppvekst, sorg og savn. Og for oss som har vokst opp på 80- og 90-tallet… Sukk!
«Jeg har faktisk aldri lest noe liknende! Kjell-Vidar skriver fryktinngytende og dypt personlig om oppvekst, familie, sorg, hevn og det enkle men grusomme faktum at jo eldre man blir, jo tydeligere blir konsekvensene av de valgene man har tatt.»
Henning Øverby Klausen, skrekkruttskolen.no
📕📕📕📕📕/5! Coffebetweenlines
«Mange overraskende vendinger og du bare må lese for å se hvem som overlever det hele. Boka tar også for seg alvorlige tema som mobbing og selvmord, familiebånd og tragedier skapt av uante krefter i form av demoner. Fylt av spenning og grøssende stemning! Sterkt anbefalt!»
Books_with_vero: ⭐️⭐️⭐️⭐️/5
«Jeg personlig føler boka er en blanding av skrekk og krim sjangermessig, så denne anbefaler jeg til alle som liker bøker med en creepy atmosfære uten at den skremmer livskiten ut av en!»
«Boka egner seg særs godt for lesing i dagslys, for denne byr på stive nakkehår og et ekstra svelg i ny og ne med oppsperrede øyne. Det er best å være et sted uten knirk i døra eller sakte mopedkjøring. Og man bør velge sine lesepauser med omhu – i denne boka er det enkelte partier som bare MÅ leses gjennom før man kan legge den fra seg. I alle fall om man vil sove 😱»
Velkommen til Øyerstad
—
Robert
For mange år siden bar jeg Gene Simmons og Paul Stanley på trøya mi mens vi sang Bad medicine i friminuttene på Øyerstad barneskole. Vi sparka fotball som Lineker og Van Basten, mens jentene hoppa strikk i Ball-gensere. Under bølger av hår og hårspray skreiv de hemmelige lapper som Linn aldri fikk se. Hun sto aleine i hjørnet sitt. Utenfor alle sirklene.
Seinere, i utkanten av 90-tallet sitter jeg på kne på ei flåte oppe ved Mørkvedtjern, jaga av både levende og døde. Kula fra geværet mot nakken min vil kanskje spare meg for selve forbannelsen, men den vil også hindre meg i stoppe faenskapet som har tatt knekken på så mange i min nærhet.
Øyerstad
Dypt inne i hjertet av Indre Østfold, mellom åkre og skog går livet som normalt. Skiltet ved campingen i utkanten av bygda møter deg med; «Velkommen til Øyerstad – Rebel Town». Den som har klistra på de ekstra bokstavene «Rebel Town», sikter nok til antallet senka Volvoer med sørstatsflagg i bakruta som «burner» gjennom bygda. Rånerne, som selvsagt ligger i førersetet mens de kjører, svinger ofte forbi butikken hvor de kjøper brylcreem, stålkam og flaskecola. Skinnvestene og myggjagerne bestiller de med postordre fra «söta bror».
Hadde Nina i kioskbrakka plukka innbyggere slik hun hun plukker dundersalt, for ti øre stykk, hadde du fått samtlige innbyggere for drøye to hundre kroner. Alle kjenner alle i Øyerstad. Alle tror de veit hva som pågår til enhver tid. Det gjør de ikke. For under overflaten vokser og gror en ondskap som ingen kan forestille seg. Noe som skal rive det lille bygdesamfunnet i fillebiter.
Sirkuset
Abstraksjonene som utspiller seg på innsiden av sirkusteltet er sånt som mareritt er laget av. Gledesskrik, latter og ekstase hånd i hånd med frustrasjon, panikk og gråt. En figur står utenfor sirkuset, kroppen gynger seigt fram og tilbake. Lukta av søtsaker, popcorn, smørefett og olje blander seg med en eim av avføring. Føtter, hover og klør mot netting, gitter og jern. En mørkere skygge inne i skyggene rører seg der ute hvor faklenes glød gir tapt for nattemørket. Han vil rive i stykker alt og alle som står i hans vei.
ØYERSTAD LOKALT
«Handlinga til denne boka syns jeg det er vanskelig å oppsummere. Vi skal til Øyerstad og vi følger Robert og hans familie. Handlinga tar oss tilbake til 90-tallet. En forferdelig tragedie rammer den lille familien og det skal vise seg at det ikke bare handler om uflaks – her er det overnaturlige krefter som jobber i skyggene og hevn står på menyen.»
Les hele omtalen på @lesespiren
«Dette var en gjennomført bra bok! Boka fikk frem mye nostalgi i meg og jeg hadde det vanskelig med å legge den fra meg. En råbra bok som fikk meg til å tenke og reflektere. For mange av oss har vel, eller vil iløpet av livet ha en kamp mot demoner. En kjempe spennende bok fra begynnelse til slutt! Anbefaler denne på det sterkeste!
«Herlig! For en historie! For noen karakterer! Mørk, spennende og også veldig trist og sår. Jeg elsker de korte kapitlene og at handlingen går frem og tilbake mellom karakterene. Boken gir meg en skrekkblandet fryd, og jeg er veldig begeistret.»
⭐️⭐️⭐️⭐️/5
«Dette var en skikkelig 80- og 90-talls nostalgitripp. Det var gøy å mimre, spesielt over beskrivelsen av å kjøpe smågodt til stykkpris…
…Morens kamp gjennom Roberts blikk var fælt. Men jeg ble aldri mørkeredd under lesingen. Mulig det sier mer om meg enn om boken…»
⭐️⭐️⭐️⭐️/5
«Jeg elsket store deler av historien – skildringene, alle detaljene fra 80-tallet og 90-tallet, og måten sorg er forklart ved å fremstille ulike responser på noe traumatisk.»
«Noe av det som virkelig sitter igjen og som hadde stor innvirkning gjennom historien var sorgen de opplevde, og som fikk meg til å felle et par tårer 🩶»
«Boka tar deg gjennom store deler av følelsesregisteret. Om man har opplevd ting i livet, stort og smått, trist og godt, vil nok de fleste kunne kjenne seg igjen her – enten i en av karakterene, tankesettene, oppsetningen, handlingen, de negative/positive spiralene man så alt for enkelt dyrker selv, og i tillegg rett og slett mimre tilbake til det glade 80-tallet.»
«…Teig writes with a nerve that keeps you on your toes the entire novel. You’re always on edge and uncomfortable, waiting for the next terrible thing to occur. It’s all thanks to his brilliant writing. I was born in the 2000s, yet I was pulled back to the 80s and 90s due to this amazing descriptions. It was so vivid. From the first page he lays out the setting so perfectly that I had no problem imagining anything…»
«Boka har jeg ikke kunnet lese på senga. Den er tidvis så creepy at jeg ikke ville fått til å sove.. 😰 Boka tar også for seg tenåringsforelskelse, kjærligheten til brødre og foreldre, sorg og sorgarbeid. Forfatteren favner mange viktige temaer og han får det hele til å henge godt sammen. Boka er både skummel, fin og trist. Jeg likte den svært godt og vil gå så langt som å si at den er en av de beste bøkene jeg har lest i år! Sterk anbefaling!»
«Jeg har lest en god del i mitt liv. Jeg har vært innom mange sjangere, og har en tendens til å trives best i krim-landskapet. «En kamp mot demoner» er…tja, hva skal jeg si? Skrekk? Grøsser-krim kanskje, med utløp i mellommenneskelige relasjoner, følelser og fantasi. Den har mye språklig humor og nostalgi (spesielt for oss som har vokst opp på 80 og 90-tallet. Seriøst, har du vokst opp på den tiden så burde du lese denne boken bare for mimringens skyld alene.)
Oppsummert er denne boken ulik noen andre jeg har lest. Den er original på en skikkelig god måte, språket er levende og historien fanger deg.»
Indre24.no, artikkel
Romanen blander elementer av spenning, grøss og familiedrama med selvbiografiske undertoner. Den tar leserne tilbake til den semi-fiktive bygda Øyerstad (ØYERen + båSTAD = Øyerstad). Her møter vi velutviklede karakterer og en sterk følelse av nostalgi for alle som vokste opp på 80- og 90-tallet.
Les artikkelen her
⭐️⭐️⭐️⭐️/5
«Grøsser-elementene var det jeg fant mest spennende, og de var detaljerte, mystiske og godt beskrevet. Jo lenger jeg leste, jo mer ble jeg dratt inn i historien. Spesielt likte jeg at boken var sår og trist samtidig som den ikke sparte på det grusomme og grøsselige🤭…»
«Dette er den første norske grøsseren for voksne jeg har lest. Boka har definitivt mange mørke og grøssende innslag, men jeg synes også den er fylt med kameratskap, kjærlighet og ikke minst tap og sorg. Jeg fant boka interessant og spennende og likte den godt. Anbefaler den varmt videre, også til dem som kanskje vanligvis styrer unna grøsser-genren. Boka er så mye mer enn det.»
«Åh, dette er kult å lese! En veldig god, retro feeling så langt. Samtidig er språket litt annerledes i denne boka, hakket modnere og mer alvorlig. Det kler historien godt! Det er jo mørke greier, dette her…»
«Én ting er jo at du henter inspirasjon fra ting du har opplevd, men det er noe med MÅTEN det er skrevet på også. Terningkast sju.»
«Fint med en skildring som viser at der er grobunn for det gode selv om det ser svart ut, og at positivitet, inkludering, nestekjærlighet og empati og alt det der FORTSATT er den beste medisin.»
«Jeg vil nesten si at den litt originale strukturen på hele boka er en av styrkene, noe som får den til å skille seg ut fra mye annet. Det er litt vågalt, men det er også en måte å ta leseren på alvor på -og det funker!»
«Sett bort fra utrolig gode skildringer og spill på følelser som var bortgjemt og glemt, er historien veldig god. Ting løsner mer og mer opp og faller på plass jo lengre inn man kommer i boka og den oppleves både som skrekkfull og grusom, men samtidig så fin og trist.»
