Om kreativitet, del 2: kreativitet kan læres

Kreativitet er hvordan du bruker sammensetningen av det du kan (input), motivasjon (vilje til å jobbe hardt og prioritere), og dine ferdigheter om kreative teknikker (hvilke verktøy du kan bruke i ditt kreative arbeide). Kreativitet er en måte å tenke på.

David Beckham sto på «løkka» og sparka fotball timer etter alle kompisene hadde gått hjem. Picasso malte over 50 000 bilder og Mozart skreiv over 600 stykker musikk. Alt de gjorde var langt i fra fantastisk, men at de jobba hardt og ga aldri opp, og til slutt lykkes de. Mozart huskes i dag for noen få stykker musikk og svært få bryr seg om de 49 979 andre maleriene Picasso malte.

Det sies at man blir det man spiser, og man blir også det man tenker og gjør. Selv om hjernens struktur knapt har endra seg på 10 000 år, kan vi fortsatt endre hvordan opererer. Det finnes noe som heter neuroplasticity, hvilket betyr at hjernen vår kan utvikle og forbedre seg gjennom hele livet. Faktisk må den utvikle seg for å holde seg frisk. Du som er hellig overbevist om at du ikke er kreativ, eller kreativ nok, kan endre på det. Du må bare bygge om koblingene i hjernen din gjennom trening, kreative øvelser og repetisjon. 

OBS! Å endre hjernens tankemønster er ikke gjort på fem minutter.

Tenk om du fikk supermotivasjon, vilje, en fotball og en personlig trener da du var fem år. I tillegg fikk du to timer hver dag til å trene med ballen fram til du var 15 år. Hvordan hadde det vært med ballfølelsen din da du begynte på gymnasiet da? Det er ikke gitt at du hadde blitt verdens beste fotballspiller, men du hadde ruva langt over de aller fleste rundt deg på fotballbanen. Akkurat det samme gjelder sang, tegning, skriving, illustrasjon og alt annet kreativt. Tenk om du jobba med kreative teknikker to timer hver eneste dag i ti år fra du var fem…

Kilder til mer informasjon:
Artikkel: Why practice makes perfect
Bok: The talent code

Den du er i dag, er hvordan du har trent hjernen din til å være. Hva skjer hvis du bestemmer deg for å tro på at du kan skrive en bestselgende roman? Det kan føles vanskelig og teit å tvinge seg selv til å tro på det (tenk janteloven), men du må fortsette til hjernen din faktisk har endra seg, og gjort den nye uvante tanken til en vane. Plutselig er den nye tankemåten blitt den nye deg. Så snart du tror på at du kan skrive boka, vil du også begynne å gjøre det – «perception is reality».

«Neurons forms highways of information, and the more you travel them, the stronger this highways get. So, if you believe you are not creative, you are not. But that can change. You can re-program your mind. Its not a change that happens over night (it kinda is), but you need time to re-learn. To change you have to practice – and actually change.»

Les mer om dette i følgende artikkel: The Neuroscience of Behavior Change

Eller, om du har dårlig tid, ta en titt på denne (kun 2 minutter)

 

Nå som vi vet at vi kan endre oss, må vi også hvite hvordan, og da må vi forstå hva en idé og kreativitet faktisk er.

Hva er en idé og hva er kreativitet?

Bryter du ned kreativitet i biter, finner du ofte en grunntanke, også kalt en idé. Kanskje er det en tekst du vil skrive, kanskje en novelle eller en hel roman? Ideen kan være stor og kompleks, eller en ganske enkel, som «Gårdsbesøket» fra boka «3 steiner til nøkken». Historien handler om en gjødselbinge ved en bondegård i indre Østfold, som jeg synes var fryktelig skummel da jeg var liten. Selv om jeg alltid satt i bilen da vi kjørte forbi gården, hadde jeg mareritt om at jeg ramla ned i den. At jeg fløyt rundt der nede og ble kvalt av avføringen rundt meg (angst anyone?). En gang, da jeg ikke lenger var så redd for bingen, slo det meg: «mon tro hva Stephen King hadde skrevet om den bingen der…» Og, så var ideen til en novelle skapt. «Hva hvis jeg faktisk kom i nærheten av den bingen, og hva hvis jeg…»

Det jeg gjorde var altså å sette sammen et/flere minne(r) fra barndommen, med en av mine favorittforfattere, og til sammen ble de en historie. Her er vi på sporet av hva en idé faktisk er. 

«En kreativ idé er resultatet av en eller flere tanker som møter hverandre i hodet ditt hvor de skaper en ny tanke – en kreativ idé. Denne nye tanken, eller ideen blir igjen brukt til å skape nye tanker og idéer. Du skaper altså ikke idéer av ingenting, men ved å sette andre gamle idéer og tanker på en ny og uventa måte.»

Om så er tilfellet, hva er da kreativitet i forhold til en idé? Det finnes forsøk på å definere det også, og det er ikke bare oppløftende (spesielt ikke for den late).

“Genius is one percent inspiration and 99 percent perspiration.”- Thomas Edison.

«Kreativitet er en prosent idé og inspirasjon, og 99% beinhardt arbeid» – fritt oversatt av meg selv.

Det er nettopp derfor så mange starter et kreativt prosjekt, men gir opp (derav «jeg er ikke kreativ nok»). Å komme på en idé til en artikkel, en bok eller hva som helst, er ganske enkelt. Men det å gjennomføre, å skrive en hel bok, fra idé til levert eksemplar hos en leser, er en ekstremt stor jobb. Jeg opplevde at det å skrive historiene til boka mi, bare var en brøkdel av jobben. Redigering, endring, redigering, endring, redigering, endring, gjøre feil, prøve igjen (fuck off-fasen sier du?), endre, gjøre feil… Endre igjen. Da du tror boka er ferdig, skal den trykkes, publiseres, promoteres, skrytes av, forsvares, selges, gis bort osv. Arbeidet slutter aldri…

Du har sikkert av og til tenkt, «å, akkuat det der har jeg også tenkt på», når du ser et eller annet kult produkt, leser noe morsomt eller annet. Dessverre får du ikke noe kred for det, du klarte nemlig ikke gjøre noe med idéen du hadde.

«Den eneste egentlig forskjellen på de som gjør det, og de som ikke gjør det, er at de som gjorde det, gjorde det». Meg (tror jeg)

Med alt dette som bakgrunn, prater vi altså ofte om tre elementer i kreativitet:

1. Kunnskap – alt det du vet, og kan lære deg selv, og/eller sammen med andre.
2. Motivasjon – du må være villig til å prioritere og delegere tid til ditt kreative prosjekt. Dette innebærer ofte å ofre annet (skru av TVen, eller kast den ut av vinduet).
3. Ferdigheter – du kan jobbe med kreative teknikker og har kunnskap om hvordan kreativitet oppstår.

En kjapp titt på den kreative prosessen

Instudering og research

• Du har fått en idé om en bok du vil skrive, og du begynner å utforske den.
• Er det noe du må finne ut av, noe du må lære deg?
• Du samler så mye informasjon som mulig, alt som kan relatere til dit tema.
• Følg flere spor, hold det åpent såpass tidlig i prosjektet.
• Se filmer på youtube, spørr en tante eller en onkel, les om temaet på nettet eller biblioteket.
• Observer verden rundt deg.

Tips: Skriv om noe du kan, så har du allerede punkt en under kontroll. Skriver du for eksempel en biografi, er jo hele livet ditt så langt en lang instuderingsfase.

Selv studerte jeg «Pet Sematary», «Carrie» og «Joyland», for å lære meg mer om hvordan skrekkmesteren skriver. Hvilke triks bruker han? Jeg har også lest masse Dean Koontz, som har formet hvordan jeg skaper mine historier.

Brainstorm og idéer

Her kan du blant annet bruke brainwriting som en teknik for å komme på flere idéer.

Fuck off-fasen

Dette er fasen der du begynner å tvile på om det du lager duger. Er det egentlig noen vits i å fortsette med prosjektet, det blir jo ikke noe bra… Noen kanskje sier noe du ikke ville høre. Du blir lei deg. Du tviler.

OBS! De som gir seg i «fuck off-fasen», det er ofte flere av dem i større prosjekter, blir de som sier «å, akkurat det der har jeg også tenkt på». (Det behøver ikke være feil, om du er fornøyd med det (det handler altså om dine ambisjoner)).

Tips! Prepare to be butchered! Det er svært viktig å få tilbakemeldinger, at du ikke diskuterer materialet ditt bare med folk du vet vil si det er bra. Du må tørre å fiske kritikk, være litt lei deg i 10 minutter og så er det nok. Se på kritikken du har fått og vurder den, selv om du med en gang ikke er enig (og kanskje litt såra)…, kanskje vedkommende har et poeng? Er det noe du bør ta med deg videre? Uansett hva andre synes, er det du som bestemmer. Det er din kreasjon.

Inkubasjonsfasen – sov på det

Du må ta pauser og la hjernen hvile. Ikke vær redd for å forlate prosjektet en stund, det går ikke noe sted. I skrivende stund er jeg inne i en tre måneders inkubasjonsfase i mitt andre større bokprosjekt. Husk at mens du tar en liten ferie fra prosjektet, jobber hjernen din fortsatt med det i underbevisstheten. Det er ofte i disse fasene du får eureka-øyeblikk eller eplet i hodet. Du har nemlig gjort deg disponibel for gode idéer.

«Silence is not the absence of something, it is the presence of everything»

– Gordon Hempton

Tips: Sett en tid for når inkubasjonsfasen starter og når den er over. Da behøver du ikke være urolig for at du skal miste gløden og glemme prosjektet. Du vet at, eksempelvis 1.oktober, skal du begynne å skrive igjen.

Tips:
«Om jeg ser noen som har et tomt år eller to i CVen, da blir jeg nysgjerrig»
En interessant podcast om det å ta en pause i hverdagen og livet generelt (svensk). 

Deadline er den beste motivasjonen.

• Enten du jobber på bestilling, eller ikke, sett milepæler og deadlines for prosjektet.
• Skriv om det i sosiale medier og prat med familie og venner om framdriftsplanen din.
• Om du jobber mot milepæler og deadlines er det lettere å motivere deg i perioder hvor det går litt tyngre.
• Deadlines tvinger deg til å fokusere på prosjektet og prioritere bort andre tidstjuver.

Tips: Vit at ditt kreative prosjekt, kanskje en bok, aldri blir ferdig (i følge deg selv), du kan skrive om, endre og redigere resten av livet ditt. En dag må du bare bestemme deg for at det er dags å forlate den. Slippe den fri og la den fly… En bok blir aldri ferdig, den blir forlatt.

For deg som er spesielt interessert i den kreative prosessen (design thinking), kan jeg anbefale å se denne videoen med Tom Kelley fra Ideo om «design thinking»

Tips II: Den kreative prosessen med litt andre ord:

• Preparation (acquisition of knowledge to some task)
• Incubation (process that occurs when conscious attention is diverted away from the task) Illumination (creative idea flashes into sight)
• Verification (creative idea is subjected to evaluation).
• Implementation (time to make the idea fly)

Tips på en artikkel: 5 step creative process

I del tre i denne bloggserien om kreativitet, får du tips om konkrete verktøy du kan bruke når du jobber kreativt.

____________

Du lese del 3 av bloggen «om kreativitet» her: Om kreativitet, del 3: kreative teknikker

Gå til første del av bloggen «om kreativitet» her: Om kreativitet, del 1: myter og magi