Om kreativitet, del 3: kreative teknikker

Det finnes et antall teknikker du kan bruke for å skape flere idéer og være mer kreativ. Du vil oppdage at flere av dem smelter sammen, og etterhvert som du blir kjent med dem, vil du kanskje utvikle dem til å passe deg best mulig. Det viktige er at de funker for deg, ikke hvordan «ekspertene» sier de skal være.

Aktiv idésamling og inspirasjon

En gammel tekstforfatter jeg kjenner, sa en gang at «om det eneste du kan noe om, det eneste du ser på TV er Paradise Hotel, vil alle dine idéer og det du skriver handle om Paradise Hotel».

For å kunne sette sammen gamle elementer, tanker og idéer til nye skapelser , trenger vi ny, varierende og konstant input. Derfor er kunnskapsdelen i modellen for kreativitet så viktig. Jo bredere kunnskapsbasen din er, jo større er sjansen for at du kommer opp med en unik idé. Hva kan du, og hva er du villig til å lære deg?

Min debutbok, er et slags svar på spørsmålet: «Hva hvis min oppvekst var handlingen i en Stephen King-bok?». Altså min oppvekst + Stephen King = ?
Da jeg bestemte meg for å jobbe videre med spørsmålet, begynte jeg en aktiv og målretta informasjonssamling og research. Hvilke underspørsmål kunne hjelpe meg å svare på hovedspørsmålet? «Hva opplevde jeg egentlig som barn?», «hva hvis hysset med den dokka vi fant utenfor barnehagen ikke gikk så bra som det tross alt gjorde?», «hva hvis broderns død, ikke var slutten for han, hvordan hadde det vært?». Min oppvekst + Stephen King = bok: 3 steiner til nøkken.

For å besvare disse spørsmålene (og mange flere) måtte jeg gå i meg selv og prate med venner og familie om hvordan det var i Båstad, eh… Øyerstad, da jeg vokste opp.

Tips: Baser prosjektet ditt på noe du kan noe om. For det første sparer du mye tid på research og for det andre framstår du som mer troverdig, hvilket er en nøkkel i å engasjere leseren.

Involver andre og sett deadlines

Å skrive er til tider en ensom jobb, men du kan og bør allikevel involvere andre, blant annet for å drive prosjektet ditt videre. Jeg satt i bilen en dag etter å ha skrevet om skogen i Båstad (Øyerstad i boka) da vi var små, hvordan vi lekte oppe ved bekken og bygde hytter av granbar. Dog klarte jeg ikke komme på en bra beskrivelse av hvordan det lukta oppe ved hytta.

Dermed valgte jeg hjelpemiddelet «å ringe en venn!»

«Øy, Ole! Hvordan ville du beskrivi lukta…»
Ole hadde ikke noe klokkeklart svar på det heller. Men han hadde en annen innfallsvinkel som pekte meg i en ny en ny retning som passa perfekt. Og, ikke minst, da vi prata igjen neste gang, spurte han om hvordan det gikk med skrivinga, og jeg kunne fortelle om framdriften min.

Gjør du research, eller prøver å sette ord på et minne, ta kontakt med noen som kanskje husker bedre. Ring og spør… Aktiver omgivelsene, det gir ofte nye veier å utforske. Det skaper også et lite press på deg om å fortsette å skrive.

Tips: Du bør involvere andre så fort tanken slår deg. Om du venter, er det en risk for at du overanalyserer og så tar du ikke kontakt allikevel. Tillat deg selv å være spontan og impulsiv. Folk flest liker å prate og fortelle.

Ut av komfortsonen

Du må pushe grensene og være forberedt på at du av og til går over dem, det er sånt som skjer på utsiden av komfortsonen. Ikke vær redd for å feile, vi gjør det alle sammen, hele tiden. Les en bok du ikke trodde du hadde interesse for, ta en annen vei til jobb, spis noe nytt, gjerne noe du tror du ikke liker. Se en film du ikke vil se, prat med mennesker du ikke vil prate med, skriv ei liste, prøv en ny hobby. Vær nysgjerrig. Observer.

All input, gir deg muligheter for bedre og flere idéer. Bryt alltid vaner og gjør ting du aldri har gjort før. Det er på utsiden av komfortsonen du lærer deg nye ting.

Betraktning: Mange av historiene i min debutbok er svært personlige og det kosta meg mye å skrive i såpass detalj om deler av dem. Jeg tenkte mye på hva resten av familien min vil si om det. Heldigvis, var feedbacken fra dem, nesten utelukkende positiv, så jeg har aldri angra på det steget på utsiden av sonen. Det sies det er bedre å angre på noe man gjorde, enn noe man ikke gjorde.

Objekter som forteller en historie

Dette er også omtalt i bloggen 5 tips til bedre historiefortelling. Lag en liste over ting folk kjenner seg igjen i, som passer til det du skriver om. Om du skriver eksempelvis ordet «krone-is», tenker jeg på jordbær-is og 17.mai, barndom, sol, bjørketrær og vår på bygda. Andre kanskje tenker sjokolade, sommer på stranda og sand. Visse ord har så mye konnotasjoner at du kan fortelle en historie bare ved å skrive det. Tenk på DJ Cat show på Sky-TV, eller godteriposen med Dunder-Salt og Bringebærtopper fra vi var små. Objekter som forteller en historie skaper følelser hos leseren uten at du trenger å beskrive dem.

Eksempel:

«Det var vel i april, kanskje 1986, jeg oppdaga Stjerneposen i kiosken for første gang. De gjennomsiktige stjernene på den hvite og røde plasten, avslørte at den var full av godteri, det var magisk».

Kanskje man heller kunne sagt;

«Regnet med partikler fra Tsjernobyl nådde Øyerstad bare dager etter jeg så Stjerneposen i butikken for første gang. Wow!».

En hendelse de fleste husker setter et tidsstempel på fortellingen (det er kanskje ikke viktig at leser husker akkurat datoen, men mer hvilken tid det var sånn cirka), og jeg trenger ikke beskrive Stjerneposen, fordi den som leser mest sannsynlig ser den for seg og har egne følelser og minner knytta til den.

Skriv med den stemmen du har

Jeg oppdaga det for alvor da jeg skulle lese boka mi som lydbok, og sendte noen demoer til en kompis. Heldigvis sa han noe sånt som «du høres litt ut som Kåre Willoch i deler av boka»…? Det ikke sånn de fleste ville sagt at jeg prater, men jeg skjønte hva han mente.

Dette var nemlig noe jeg slet med da jeg skreiv (og leste) boka, jeg vandra mellom å skrive på kraftig lokal Båstad-dialekt, til å skrive fint og pyntelig bokmål. Jeg skreiv «skarru» og «skal du» etter hverandre, og jeg var ikke konsekvent i forhold til a- eller en/et-endinger.

I blant skreiv jeg hvordan jeg ville sagt det, og i blant som jeg trodde det var korrekt å skrive/si det. Dette skyldes i bunn og grunn usikkerhet på hva som «var lov» å gjøre. Istedenfor å være meg selv, leste jeg teksta rett opp og ned som den sto skrevet i boka. Det var ikke dårlig, men litt… ikke Kjell. I min iver etter å være korrekt, mista jeg litt av meg selv på veien.

Tips: Tenk på hvordan du prater, og bruk din stemme til å skrive med. Da blir det mer personlig og troverdig. Selvsagt må du skrive korrekt, men språket er ekstremt fleksibelt, og til syvende og sist er det vel bare du som vet hvordan teksten din skal skrives.

Tips II: I min kommende bok har jeg funnet en gyllen middelvei mellom å skrive på «skikkeli’ brei Båstadsk som ru kanskje ikke sku skjønne filla av» og bokmål. Og jeg er konsekvent.

Aldri sammenlign deg med andre!

Inspirasjon er viktig, og du skal la deg inspirere av andre suksessfulle kreative. Selv ble jeg inspirert til å oppfylle min drøm om å skrive bok og spille inn musikk, da to andre lokale helter tok skrittet og ble forfattere og musikere. Ole Halvor Fossum skreiv «Jakta på støvelen» og spilte i band, og Trygve Skaug skreiv og spilte en hel del annet.

Se på de du ser opp til med analytisk blikk. Hva er det de gjør? Hvilke teknikker er det egentlig de bruker? Hvordan jobber de med sin kreativitet? Hva er det som gjør at de lykkes?

Dog skal du aldri sammenligne deg med dem, «hun er så bra ass, jeg kommer aldri til å bli så god som henne»… «shit, jeg kan bare drite i å skrive, jeg kommer uansett aldri til å bli som han»… Det der er døden for din selvtillit og kreativitet.

Tips: Den eneste du skal sammenligne deg med, er deg selv. «Ok, Kjell, hvor var du for et år siden? Har du gjort noen framskritt?». «Ja, jeg har faktisk skrevet…»

Du kan uansett aldri bli andre enn deg selv. Du er kun den du er akkurat nå. Hele tiden.

Old McDonalds had a farm…

Et gammelt jungeltriks jeg ofte kjører på jobben er å foreslå McDonalds, når noen spør om hvor vi skal spise lunch (ja, jeg jobber i Sverige, og der spiser man alltid lunch ute på restaurant). Jeg vil jo egentlig ikke til McDonalds (selv om jeg synes det er helt ok), men jeg bruker det til å trigge andre forslag. «Nehe, vafan, inte Makkadonken, då går jag hellre till…», og så har man plutselig et alternativ eller flere på bordet.

Tenk deg at du sliter med å komme videre med historien din. Du river deg i håret og gang på gang stanger du mot samme hinderet. Problemet er at du er så innkjørt i et spor, at du ikke klarer å tenke utenfor den storyline du har kjørt deg fast på. Du kanskje også er redd for å se ned en annen vei, da du har lagt så mye tid på det nåværende sporet at du ikke vil kutte det? Selv om du velger å teste en annen retning, betyr ikke det at du må velge den, men den kan gi deg andre perspektiv og innsikter.

En indre dialog:
«Robert, hovedpersonen altså, blir kjørt på av et tog og dør.»
«He he he, nei, seriøst, det går ikke, for det første er han hovedperson og så går det ikke tog i Øyerstad.»
«Nei, men en buss da… Eller, 17.mai-toget, det går jo»
«Dust! 17.mai toget? Det er vel ingen som… Eller, faktisk kunne det jo vært sånn at han ble drept på 17.mai… av en som gikk i 17.mai toget…, eller at han nesten ble drept på 17.mai, og…»

Om sporet ikke fungerer, velg et annet scenario, «Robert, hovedpersonen altså, forsover seg til 17.mai-toget og…», om det ikke tar deg noe sted, prøver du noe annet igjen.

Bruk gjerne radikale og overdrevne retninger for å sikre at du bryter ruta du er innkjørt på.

«If you want to write something good, start with something bad.»

Skriv så kort du kan, men langt nok til å fortelle din historie

Vi har vel alle vært opptatt av å klemme inn så mange ord som mulig, spesielt i begynnelsen av skrivekarrieren. Vi tenker ofte at jo tykkere boka er, jo bedre er den, «oi, det var en tykk bok, den må være bra…». Dog kan det også være et tegn på at forfatteren ikke har klart å ofre sine darlings. Min første bok var vel cirka 50 000 ord hvilket jeg var ganske fornøyd med. Dog hadde jeg ingen redaktør på boka, og jeg er sikker på den godt kunne vært korta ned litt til.

Da arbeidet med bok nummer to begynte, hadde jeg som ambisjon at den skulle være minst dobbelt så lang. Det er jo fint å ha ambisjoner og visjoner, men husk at antall ord er langt i fra et kvalitetstegn. Utkastet jeg har hos min redaktør i skrivende stund er på ca 100 000 ord, og jeg er redd for/håper og tror hun vil foreslå å kutte en hel del… Hvor mye, vet jeg ikke, men det jeg vet er at det vil bli en tøff prosess, med mange vanskelige kutt.

Når tilbakemeldingen kommer skal jeg lese den, og så la den ligge i hodet mitt en stund og bearbeides. Deretter er det fram med motorsaga. Kanskje skjærer jeg bort alle, eller bare noen av bitene hun foreslår å fjerne. Kanskje tilbakemeldingen får meg til å tenke i andre baner?

Tips: Å kutte i teksten din er tøft, og du MÅ ha noen eksterne til å hjelpe deg med det.

Skriv ned alt!

Dette har jeg nevnt tidligere i flere poster, dokumenter alt du har av tanker rundt prosjektet du jobber med! Skriv lister.

Tips: Om det du skriver ned er noe du kan/må/bør gjøre for å noe til å skje. Skriv det som en oppgave. Om du ikke kan ringe Gustav med en gang, skriv: «husk å spørre Gustav om den lighteren og hårsprayen vi…». Ikke skriv, «farfar veit sikkert mer om han gamle baker’n», men skriv, «spør fatter om den gamle baker’n».

Så fort du har litt dødtid, ta fram lista og finn en stor eller liten action. Det er veldig tilfredsstillende å krysse av ting du har gjort på lista 🙂

Hva hvis…

Bruk kreative triggere for å utforske uventede muligheter. Les gjerne bloggen: Kreative triggere – tenk hva hvis…? for mer detaljer om dette.

«Hva hvis personen jeg sliter med å få til å passe, ikke fantes?». Om det er en hovedperson, er det selvfølgelig ikke aktuelt å fjerne hen, men kanskje kan det føre deg til å tenke noe sånt som, «nei, det funker så klart ikke, men hva hvis han ikke var der da det skjedde?».

Da har du et nytt scenario du kan vrake eller gå videre med. Fant du ingen løsning der, går du videre til neste spørsmål: «Hva hvis situasjonen var motsatt, altså at det ikke var Robert, men Fredrik som gjorde det?».

Tips: Ingen idéer er bortkasta. Ofte ser jeg at gamle idéer blir starten på nye prosjekter. Må du vrake en kjær person i boka di? Det er ok, kanskje kan du bruke figuren i noe annet du skriver? Drep han, ikke vent til jeg kommer (eller åssen det var).

Tips II: Desto flere spørsmål du stiller, desto flere idéer skaper du. Og, det større antall idéer du har, jo bedre blir det kreative sluttproduktet. Det handler om «convergent and divergent thinking». Først skaper du masse idéer, og deretter analyserer du dem og går videre med de beste.

Brainwriting

Dette er et viktig verktøy omtalt i bloggen Skrivesperre er oppskrytt, del 2. Det handler i hovedsak om å aldri slutte å skrive, og skriv heller dårlig, enn å ikke skrive i det hele tatt. Skrivesperre er faktisk oppskrytt.

Tør å skrive enkelt

«Are you living other peoples life?» – handler om at vi lever våre liv basert på feedbacken vi tror vi kan komme til å få av andre… Teit, ikke sant?

Ofte er vi livredde for, og lar oss hemme av hva andre skal synes om det vi produserer. «Hva kommer de til å si om dette?», «Tenk om noen skriver at jeg tar feil, eller påpeker skrivefeila mine?», «Tenk om noen tror jeg er dum siden jeg ikke bruker masse fancy pantsy ord?».

Dette gjør at vi overkompliserer og gjør ting vanskeligere for oss selv og andre, fordi vi vil imponere. Vi tør ikke være oss selv. Husk at folk er late, så gå rett på sak.

Ikke skriv korrekt!

Joda, klart du skal skrive korrekt, men det er ikke viktig i den tidlige fasen av prosjektet. Da vil alle tanker om å være korrekt og perfekt bremse din kreativitet. Spar pirket til en seinere fase.

Les høyt

Les det du har skrevet høyt, og spill gjerne inn deg selv når du gjør det. Ta ei pause. Hør på innspillinga. Det handler om å bytte perspektiv (igjen). Ja, det er litt fælt å høre seg selv, men det er det verdt. Du vil oppdage masse i oppbygningen av språket du vil justere.

Unngå klisjeer(-ish)

Mange «proffe» sier dette, og jeg er kun delvis enig. Hvorfor? Jo, klisjeer er klisjeer av en grunn. Det er noe folk liker. Ja, i så stor grad at det blir for mye av det gode. Selv om det er fint å være original, har vi lært at en idé, er andre idéer satt sammen til noe nytt. Så, ikke unngå klisjeene, omfavn dem og studer dem. Hva skjer hvis du tar en klisje og blander med en annen? Kan det bli nytt, og spennende?

Anekdote:
Jeg jobber mye med design og er ofte i situasjoner hvor jeg for eksempel skal velge bilder til en kampanje for en kunde. Jeg har gjort dette så mange ganger og er litt blind for hva folk flest mener er ok. I blant ser jeg på klisjefylte bilder kunder ønsker bruke, og rister på hodet (når de ikke ser meg), «herregud, skal de bruke det bildet der?». Bildet de har valgt er en klisje i mine (og min bransjes øyne), men for målgruppen? Målgruppen vet kanskje ikke engang at det er en klisje, og det fungerer utmerket for dem (ulike forutsetninger og perspektiv igjen).

Hvis du skriver en historie som ligner, eller har elementer av noe noen andre har skrevet før, er det bare å kjøre på. Det er ikke sånn at det var Joe Bonamassa som oppfant hverken blues eller gitaren. Nei, han er inspirert av blant andre Keith Richards som spilte mye blues (spesielt i begynnelsen) basert på Robert Johnson musikk. Robert Johnson? Ja, han lot seg inspirere av…

Alle idéer kommer fra noen eller noe som allerede eksisterer. Spørsmålet er hvor og hvordan du tar det videre?

Søk og feile

Ikke vær redd for å ta feil. Som kreativ idésprute må du balansere på kanten og gå nye veier, ellers vil du aldri komme på noe nytt. Ingenting er lettere å drepe en kreativitet, så du kan ikke bry deg om at det ikke alltid fungerer. Du kan ikke ta deg nær av kritikk om det går feil. De som klager mest når noe går til skogen, er ofte de som ikke tør å prøve selv. Å feile er en del av det kreative spillet.

Til slutt

Mengden av triks og teknikker for kreativitet er mange, så dette blir bare en liten smakebit. Dog håper jeg du har fått en bedre forståelse av hva kreativitet er, og noen triks til å utvikle din egen skaperkraft. Dessverre er mye av hemmeligheten hardt arbeid, og ingen mirakelkur.

Når du begynner et prosjekt, begynner du en reise (slenger inn en skikkelig kisjé her altså), og du må utforske det universet du begir deg inn i. En god historie kan være engasjerende og sterk, den kan bety mye for mange. En god historie kan forandre virkeligheten, og med disse verktøyene, håper jeg du får mot nok til å prøve deg på å skape din egen.

Hvis du ikke er lei enda, kan du få litt god input om kreativitet her også (13 minutter).

_____________

Gå til første del av bloggen «om kreativitet» her: Om kreativitet, del 1: myter og magi

Du lese del 2 av bloggen «om kreativitet» her: Om kreativitet, del 2: kreativitet kan læres